Klima og miljø

Klimaet er i stadig naturlig endring, men de aller fleste forskere konkluderer nå med at menneskeskapt forurensning av atmosfæren har ført til, og vil fortsette å lede til, endringer i det globale klimasystem. AT det nå er oppnådd samstemthet blant forskerne er allikevel bare begynnelsen på utfordringene som vi nå står overfor. Alle jordens økosystem eksisterer i et samspill med klimaet, og en stor oppgave blir nå å forstå hvordan miljøet vi lever i vil påvirkes av et klima i endring. Miljøet i polare strøk er spesielt følsomt for klimaforandringer og kan derfor fungere som en indikator. En grundig forståelse av miljøet i polare strøk er derfor viktig for vår forståelse av klimaendringer globalt.

Kan arktiske rovdyr varsle endringer i tundraens økosystem?

Arctic Predators as Indicators of Tundra Ecosystem State

Tundraen er et smalt belte langt kysten av Eurasia. Nå er dette økosystemet under press som følge av klimaendringer og andre menneskeskapte forstyrrelser. Tundraen preges vanligvis av sterke svingninger både i bestanden av byttedyr (f.eks. lemen) og rovdyr (f.eks. fjellrev, snøugle). Spesielt svingninger i rovdyrbestanden kan gi tidlig varsel om endringer i økosystemet.

Hvordan virker klimaet inn på mengden av og kvaliteten på plankton og alger?

Climate effects on planktonic food quality and trophic transfer in Arctic marginal ice zones (MIZ)

Den marginale issonen er av stor betydning for primærproduksjonen i de relativt grunne havområdene langs sokkelen i Arktis. Når isdekket reduseres, kan det få store konsekvenser for timing, kvantitet og kvalitet i våroppblomstringen av plankton og alger i Arktis. I neste omgang kan det få store og uoversiktlige konsekvenser utover i næringskjeden.

Hvordan kan vi møte morgendagens krav til overvåking av hav, is og vær i Arktis?

Integrated Arctic Ocean Observing System: Closing the loop

De siste tyve-tredve år har Arktis opplevd en mye større oppvarming enn resten av kloden og isdekket har samtidig blitt kraftig redusert. Slike endringer har stor innvirkning på klima og miljø, både lokalt og globalt. Til tross for denne globale innvirkningen er datadekningen i Arktis dårligere enn på lavere breddegrader. Målsettingen for iAOOS er å bidra til et bedre observasjonssystem for hav, is, atmosfære og biosfære.

Hva kan sedimenter fra innsjøer fortelle om klima og leveforhold i Nord-Russland under siste istid?

The Ice Age development and human settlement in Northern Eurasia

Målsettingen med prosjektet er å finne naturarkiver som gir en sammenhengende klimahistorie i Russisk Arktis, helst tilbake til siste mellomistid for om lag 115-130 000 år siden. Da var det varmere enn i dag, og skogen nådde helt opp til kystene av Barents og Karahavet.

Hva kan isen i Antarktis fortelle om fortidens klima og framtidens havnivå?

Norwegian-US Antarctic IPY Traverse

Hovedmålsetningen for prosjektet er å undersøke endringer av ismassen i Dronning Maud Land for å forstå hvilke rolle Antarktis spiller i det globale klima og spesielt den effekten endringer av ismasser i Antarktis har på det globale havnivået. Ekspedisjonen er den mest krevende Norge noen gang har gjennomført til det indre av Antarktis.

Hvordan virker klima- og miljøendringer på mennesker og lokalsamfunn i nord?

Community Adaption and Vulnerability in the Arctic Regions: Focus on northern Norway and northern Russia

Store endinger i klima, miljø og sosialøkonomiske forhold i nordområdene gjør mange lokalsamfunn sårbare og krever tilpasninger. Det er ikke tilstrekkelig dokumentert hvordan endringer i klima faller sammen med endringer i sosiale og økonomiske forhold, eller hvordan klimaendringer påvirker sårbarheten og behovene for tilpasning. En sammenligning på tvers av de arktiske land og folkegrupper skal gi en bredere forståelse av utfordringene og tiltakene som må til for å sikre gode levevilkår.

Hvordan har de naturlige klimaendringer i Arktis vært, og hvordan har mennesket klart å tilpasse seg?

Arctic Natural Climate and Environmental Changes and Human Adaptation: From Science to Public awareness

Hva karakteriserer de naturlige klimaendringene i Arktis og hvordan har de fysiske miljøbetingelsene endret seg? Hvordan har de første menneskene tilpasset seg disse endringene? Prosjektet SciencePub skal finne svaret ved å studere naturlige klimaarkiver i sedimenter avsatt henholdsvis på land og i vann, fra Svalbard, Nord-Norge, Nordvest-Russland og tilgrensede havområder – og slik rekonstruere fortidens klima.

Hva skjer med Arktis når de arktiske tregrensene endres og hvor raskt skjer endringene?

Present day processes, Past changes, and Spatiotemporal variability of biotic, abiotic and socio-environmental conditions and resource components along and across the Arctic delimitation zone

Når klimaet i Arktis blir varmere, endrer vegetasjonen seg i grensesonen. Tilvekst og utvidelse av skogbevokste områder vil ytterligere øke oppvarmingen i Arktis, fordi skogen tar opp mer solenergi. Prosjektet vil både gi et bredt fundert øyeblikksbilde av status for fordelingen av skog og tundra i den arktiske regionens sørlige avgrensningssone; og sette denne informasjonen inn i et bredere tidsperspektiv, i lys av fortiden og med tanke på framtiden.

Tiner permafrosten i Troms og på Svalbard?

Permafrost Observatory Project: A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard (TSP Norway)

Tiner permafrosten, som følge av klimaendringene i polare områder, vil det kunne få store konsekvenser for landskapet, og for bebyggelse og investeringer. Dette prosjektet kommer til å etablere to permafrost-observatorier hvor forskerne skal starte intensive målinger av permafrostforhold, spesielt temperatur, for å få bedre kjennskap til klimaets betydning for permafrostens utbredelse. Forskerne vil spesielt undersøke hvordan permafrost kan påvirke ustabile fjellpartier.

Vil klimaendringene forsterke opptak og effekter av miljøgifter i polare marine økosystem?

Contaminants in Polar Regions – Dynamic range of contaminants in polar marine ecosystems (COPOL)

Organiske miljøgifter lagres i fettvevet til dyr. De overføres fra byttedyr til rovdyr og derfor blir de høyeste nivå av miljøgifter funnet hos arter på toppen av næringskjeden. Endring i luft- og havtemperatur kan føre til økt tilførsel og nivå miljøgifter i dyr og gi mer alvorlige effekter. Dette prosjektet skal undersøke hvordan klimaet påvirker eksponering, opptak og effekter av menneskeskapte miljøgifter i marine næringsnett i Arktis.

Har havnivået steget i de nordiske havområdene?

Long-term Sea Level Variability in the Nordic Seas (LEVANS)

Av og til treffer man på eldre nordmenn langs kysten eller i fjordene som forteller at sjøvannet var kaldere før og at vannstanden var lavere. Er dette sant, eller er det bare hukommelsen som spiller dem et puss? LEVANS skal gi svaret på dette og mange andre spørsmål relatert til endringer i vannstanden i nordiske hav (Norskehavet, Grønlandshavet og Barentshavet). Kan vi forutsi hvordan klimaendringer vil påvirke havnivået?

Hvordan kan vi få sikrere værvarsler for nordområdene?

Improved forecasting of adverse weather in the Arctic region – present and future (IPY-Thorpex)

De siste årene har vi sett en sterkt økende aktivitet i nordområdene, for eksempel olje- og gassutvinning, økende sjøtrafikk mellom Russland og resten av verden, og økende turisme. Denne økte aktiviteten stiller store krav til gode værvarsler, for å sikre liv og verdier i et barskt klima. Det byr på utfordringer, både fordi det meteorologiske observasjonsnettet er svært glissent i nordområdene, og på grunn av raske værforandringer.

Hvordan påvirkes reinsdyrbeitet av klimaendringene?

Reindeer Herders Vulnerability Network Study: Reindeer Pastoralism in a changing climate (EALÀT)

Oppvarmingen av Arktis skjer raskt og raskere en tidligere forutsatt og urfolkssamfunnene vil merke store økonomiske og kulturelle forandringer. I underkant av 100 000 mennesker fra mer enn 20 ulike etniske folkegrupper er involvert i reindriften som næringsvei i de sirkumpolare Nordområdene. Målet med prosjektet er å forberede reineiere og myndigheter på de forandringene som kommer og sette reineierne selv bedre i stand til å redusere sin sårbarhet.

Hvordan reagerer breene i Arktis på de globale klimaendringer?

The dynamic response of Arctic glaciers to global warming (GLACIODYN)

Nedsmelting av isbreene på kloden er den viktigste kilden til globale havnivåendringer, sammen med volumøkninger som følge av oppvarming av vannet. I de nærmeste hundre åra er det forventet at de største bidragene til økt havnivå vil komme fra mindre breer og iskapper og ikke fra de store innlandsisene i Antarktis og Grønland. Det overordnede prosjektmålet er å beregne framtidige endringer i ferskvannstransporten fra isbreene og dermed gi bedre estimat også på globale havnivåendringer.

Hvordan griper oljevirksomhet inn i urfolks landområder i Nordvest-Russland?

Monitoring of Development in Traditional Indigenous Lands of the Nenets Autonomous Okrug, Northwestern Russia (MODIL-NAO)

Nenets autonome område i Nordvest-Russland opplever alvorlige miljøpåvirkninger gjennom olje- og gassvirksomhet. Tundra og reinbeite ødelegges eller forurenses i stor skala. Urfolkenes tradisjonelle næringer og kulturelle overlevelse er truet. Det mangler et verktøy som dokumenterer situasjonen og som kan brukes som grunnlag for en konstruktiv dialog mellom selskapene, administrasjonen og de tradisjonelle landbrukerne.

Trues ærfugl i nord av miljøgifter og økt spredning av parasitter og virus?

Mapping threats to arctic bird populations. The effect of infectious organisms and pollution on bird health (BIRD-HEALTH)

Kort sommer gir korte tidsvinduer for å akkumulere vinterreserver og formere seg, og dette gjør den nordlige bestanden av ærfugl særlig sårbar for miljøendringer. Økte nivåer av miljøgifter kan forstyrre hormoner og immunforsvar. Varmere klima kan øke forekomstene av parasitter og infeksjonsorganismer.

Hvordan virker ”motoren” i Golfstrømmen?

Bipolar Atlanic Thermohaline Circulation

Kaldt, tungt vann dannes i polare strøk, strømmer mot ekvator i dyphavene, og fører til kompenserende strømmer mot polene i overflaten. Dette er ”motoren” som også driver Golfstrømmen. Mange klimamodeller tyder på at Golfstrømmen vil bli svekket på grunn av den globale oppvarmingen. Hvordan er sammenhengen mellom dypvannsdannelse, CO2 opptak i havet og naturlige og menneskeskapte klimaendringer?

Kan vi beregne virkningene av klimaendringer på økosystemene i Barents- og Norskehavet?

Norwegian component of the Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions (NESSAR)

Kunnskaper om virkningen av den globale oppvarmingen er spesielt viktig i Arktis, hvor man forventer den største temperaturøkningen. Et internasjonalt samarbeid under Polaråret med tittelen ”Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions” (ESSAR) skal fokusere på hvordan endringer i klimaet vil påvirke det marine økosystemet og dets bærekraft.

Utstilling: KlimaX på Norsk Teknisk Museum

KLIMA X - an exhibition on climate change

I desember 2007 åpner klimautstillingen "KlimaX" på Norsk Teknisk Museum. Utstillingen vil utfordre, provosere og engasjere og vil la deg føle klimaendringene på kroppen.

Barnebok: Torjus og Miro utforsker Arktis

Torjus and Miro explore the Arctic. A book about arctic science for and by kids

'Torjus and Miro explores the Arctic' skal formidle Arktisk naturvitenskap til skolebarn. To åtteårige gutter, Torjus og Miro, skal følge deres fedre, Ebbe Hartz og Niels Hovius, på geologisk feltarbeide på Nordøst-Grønland sommeren 2008. Boken skal formidle deres nysgjerrighet og opplevelser som en 'road-story'.

TV-dokumentar: Jakten på polarstormen

The Thorpex television documentary

Plutselige orkaner har opp gjennom historien kostet mange fiskere i Barentshavet livet, og kan komme til å bli skjebnesvangre for fremtidig olje- og gassutvinning. Med base Andøya har et forskerteam 20 dager på seg til å avsløre de mystiske og livsfarlige stormene i Barentshavet.

Multimedia: NRK følger Sydpolekspedisjonen

A multimedia concept covering the Norwegian/American traverse going from Troll to the South Pole

Den norsk/amerikanske traversen fra Troll til Sydpolen er et av flaggskipprosjektene under Polaråret. NRK blir med ekspedisjonen de første ukene, og vil produsere en reportasjeserie for NRKs ukentlige vitenskapsmagasin, Schrödingers Katt.

Multimedia: Arktis som et sammenhengende natursystem

The Arctic System - an Outreach, Communication and Education Project

Gjennom en rekke kommunikasjonsvirkemidler skal dette prosjektet presentere Arktis som et sammenhengende natursystem - og vise hvorfor det er særlig viktig med forskning og miljøovervåkning akkurat i dette området.

Utstilling: ”Døden eller vestkysten” – om Nansens Grønlandsekspedisjon

DEATH OR THE WEST COAST OF GREENLAND Fridtjof Nansen´s Greenland expedition 1888-89

Temaet for utstillingen er Fridtjof Nansens ekspedisjon over Grønnland 1888-89, norsk polarforskning og Det internasjonale polaråret. Formålet er å øke interessen for Norge som polarnasjon. Utstillingen vil bli supplert med aktiviteter og forelesninger. Målet er å motta 20.000 skoleelever og vise fram Polaråret som et stort og viktig initiativ og lenke op den historiske utstillingen til aktuell polarforskning.

Ressurser

Artikkel

Nyhetssak

Organisasjon

Undervisningsnyhet

Det norske IPY-sekretariatet, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St.Hanshaugen, 0131 Oslo - Redaktør: Kristen Ulstein