Hvordan transporteres luftforurensninger inn i Arktis?

Arktis var lenge oppfattet som et uberørt og rent område lite påvirket av menneskeskapte utslipp av forurensninger. De første oppdagelser av luftforurensninger ble gjort av amerikanske meteorologer på 1950-tallet som under flygninger oppdaget særpregede lag med dis (Arktisk dis eller "Arctic Haze"). En betydelig forskningsinnsats i løpet av 1970 og 80-tallet resulterte i en grunnleggende beskrivelse av prosesser som bringer forurensningene inn i Arktis. Samtidig ble det etablert målestasjoner for overvåking av atmosfærens kjemiske sammensetning ved et lite antall lokaliteter.

Det ble vist at det spesielt var utslippene i Europa og Eurasia som bidro mest til forurensningen, og dette har senere bidratt til internasjonale avtaler for å redusere belastningen. Utslippene i Europa er som et resultat av slike avtaler blitt kraftig redusert for noen komponenter, f.eks er det en nedgang på mer enn 60 % i utslippene av svovelforbindelser. For andre komponenter er imidlertid utslippsreduksjonene mindre, mens for noen forurensninger registreres det fortsatt stadig økende nivåer. Dette kan skyldes at utslippene i Asia har økt betydelig, videre ventes det vesentlige økninger i utslippene i årene som kommer.  

Boreale skogbranner er vist å gi et betydelig og økende bidrag til forurensningen i Arktis. Den globale oppvarmingen vil medføre et mye varmere klima i nordområdene. I tillegg til å påvirke frekvensen av skogbranner vil de økte temperaturene også kunne medføre at forurensninger lettere vil kunne bli transportert inn i Arktis.

POLARCAT vil inkludere en serie flykampanjer på ulike årstider hvor en vil følge transportepisoder fra de ulike kilderegionene og underveis studere endringer i de kjemiske og fysiske egenskaper. Dataene vil også bli kombinert med bakkeobservasjoner og fra fjernmåling fra satellitter, og det vil bli utviklet numeriske modeller. Totalt vil mer enn 200 forskere fra 50 institutter i 20 land delta.

Resultatene fra POLARCAT vil gi grunnlag for et vesentlig bedret kunnskapsgrunnlag for forvaltning av nordområdene og Arktis. Angrepsmåten inkluderer en tverrfaglig angrepsmåte som integrerer både mer tradisjonell forurensningsforskning med forskning knyttet til klimasystemet i Arktis. Aktiviteten vil således støtte en lang rekke internasjonale initiativer og konvensjoner i deres kunnskapsbehov.