Underisiske innsjøer granskes i Antarktis

I Antarktis finnes det mer enn 150 innsjøer innkapslet under flere kilometer isolerende is. Den største, Lake Vostok, ble oppdaget på sekstitallet. De siste tilskuddene er Recovery Lakes - fire innsjøer som for få år siden ble oppdaget i Dronning Maud Land, ca. 500 kilometer fra Sydpolen. Her kan de ha ligget urørt i flere millioner år. 

Antarktistraversen er den første ekspedisjonen som driver utstrakt forskning på bakken i området. Forskerne skal kartlegge innsjøenes størrelse, dybde, istykkelse og isbevegelse.

Påvirker tempoet
- Recoverysjøene ser ut til å spille en viktig rolle for den raske bevegelsen til Recoverybreen. De utgjør en av de viktigste delene av forskningsprogrammet vårt denne sesongen, skriver ekspedisjonsleder, Tom Neumann på Traversens egne nettsider. 

Han og resten av de norske og amerikanske forskerne og teknikerne forlot Amundsen-Scott-stasjonen på Sørpolen lille julaften med kurs rett nord mot den norske Troll-stasjonen.

Ekspedisjonen er en del av Polarårsprosjektet TASTE-IDEA, og regnes som den mest krevende Norge noen gang har gjort til det indre av Antarktis. Under den første sesongen, i 2007-08, reiste teamet fra Troll og mot Sørpolen, med stopp på bl.a. på Plateau Station og Utilgjengelighetspolen. Dette er tilbaketuren.

Photo: Antarctic Photo Library
Iskjerneboring i Antarktis2. juledag rullet ekspedisjonen inn til sitt første forskningsstopp rundt 300 kilometer ut fra Sørpolen. Der ble de i to dager for å hente opp i alt 55 meter med iskjerneprøver, snøprøver og andre data, og for å gjennomføre en prøvetur med et ubemannet fly, også kalt UAV . 

De fleste av stoppene vil bli lagt rundt Recoverysjøene, i den øvre delen av nedslagsfeltet til den store Recoverybreen som siger fra Antarktisplatået og nedover mot Weddellhavet.  

Smøremiddel
Langs hele ruta skal data om klimahistorie, snøakkumulasjon og brebevegelser samles.  Over Recoverysjøene vil det bli gjennomført målinger av tyngdekraft og overflatebevegelser, i håp om å få et første glimt av hvilken rolle disse sjøene langt under isoverflaten spiller for innlandsisens dynamikk.

- Hypotesen er at innsjøene ligger akkurat der de store breelvene starter. Innsjøene kan potensielt påvirke tempoet på breenes vandring mot sjøen, sa fjorårets ekspedisjonsleder, Jan-Gunnar Winther til Polarårets magasin før jul.

Smeltingen som skjer på overflaten av innlandsisen på Grønland og i kystområdene i Antarktis gjør at mer smeltevann finner veien gjennom sprekker i isen og ender opp på undersiden av isen. Vannet blir liggende som en film mellom isens underside og grunnfjellet, og reduserer friksjonen. Vannet fungerer rett og slett som smøremiddel. Dermed strømmer isbreene raskere mot kysten.

Forskerne skal undersøke om de antarktiske innsjøene som ligger under isen fungerer som smøremiddel på samme måte.

Photo: Lou Albershardt
Solunge, eller bisol, over Recoverysjøene.

- I dag har vi data som tyder på at ismassene beveger seg 8-10 ganger raskere etter at den passerer innsjøene. Finner vi ut at innsjøene har en smøreeffekt på isen, kan det bety at denne delen av Antarktis er mer ustabil enn tidligere antatt, sier Winther.

- Innsjøene ligger i et område hvor isen strømmer mot Weddelhavet og drenerer ca 8 posent av øst-Antarktis. Det er et isvolum tilsvarende det vi finner på Grønland. Derfor har små endringer stor betydning.

Vanlige innsjøer?
Hvordan kan det være en sjø under innlandsisen? Er de helt vanlige innsjøer? Hvor mange av dem er det? Hvordan kan vi vite det vi allerede vet om dem? Tom Neumann skriver mer om dette i dagboken på traversens nettsider.

- Vi kan måle isoverflatens høydenivå svært nøyaktig fra satellitter (som NASAs IceSAT) som sender lysstråler ned mot bakken og måler tiden det tar for lyset å nå ned til bakken og opp igjen til satellitten. Subglasiale sjøer framtrer da som store, flate områder på et ellers "humpete" isdekke. Det er vanskelig å kjenne igjen en subglasial sjø nede på bakken; det trengs et større oversiktsbilde for å se omrisset. Det var derfor forskerne som besøkte området på slutten av 1960-tallet ikke la merke til dem. Vi er de første forskerne som besøker dem etter at de ble funnet.

- Vi har ennå mye å lære om dem, men i løpet av de kommende ukene håper vi å kunne samle data som vil hjelpe oss til å forstå dette fenomenet bedre - og ikke minst hvilken rolle de spiller for isdekket i Antarktis, skriver Neumann. 

Photo: Stein Tronstad/ Polarinstituttet
Deltakerne på traversen samlet til et gruppebilde på det seremonielle polpunktet ”kvelden” før avreise.

Åtte fra Norge
Beltevognsekspedisjonen i forrige sesong ble ledet av direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt. Da deltok tolv forskere og teknikere fra fire nasjoner, seks av dem fra Norge. Denne sesongen er hele åtte av de tolv deltakerne fra Norsk Polarinstitutt, fire av dem var med også i den første sesongen. Om lag halvparten av fjorårets besetning er skiftet ut.

Ruten i år ligger lavere enn fjorårets, men antas å være mer komplisert fordi ekspedisjonen kommer til å kjøre i områder med langt flere issprekker. Det løses ved at det er montert en radar foran fremste beltevogn som registrerer bresprekker slik at beltevognene kan unngå dem.

Deltakerne håper å være framme på den norske Troll-stasjonen den 22. februar 2009.

Følg Traversen fra dag til dag på deres egne nettsider: www.travers.npolar.no/